Suksess i Færdern

Etter mye opp og ned i år, har vi satt den definitivt største spikeren med seier i R40-klassen i Færderseilasen.

For tredje år på rad stilte vi til start i R40-klassen i Færdern. For to år siden slet vi med instrumenter som ga feilaktige data, i fjor gikk vi fullstendig på trynet før runding ved Slemmestad og måtte bryte. Det var derfor noe nærvøs stemning da vi stilte i år. Dette er en regatta alle har lyst til å vinne, og en regatta der de med lang erfaring er favoriserte.

Tiden før regatta har vi brukt til å seile inn de seilene som vi vanligvis ikke bruker og preparere båt og mannskap. Taktikker og navigatør, Bjørn Olav, har stått over de siste treningene for å ha tid til å studere gribfiler, værmeldinger og forskjellige veivalg. Fra starten og ut mot Nesoddtangen ble vi liggende bak i feltet og slet med fis og rotete vind fra de fremre båtene i det 36 båters store feltet. Da vi gikk klar av lysbøyen utenfor Nesoddtangen fikk vi slått oss fri fra fis og hadde fri vind inn mot Slemmestad. Vi snek noen plasser her, og rundet i god posisjon. Med 640 båter i Drøbaksundet ble det hektisk, og mye frem og tilbake. Vi valgte å holde oss på østsiden hele veien og holdt posisjonen vår frem mot Filtvet. Etter Filtvet gikk vi rett ut i fjorden, mens broparten av båtene forsvant vestover mot Mølen. Vi observerte at båtene i vest mistet vinden etter en liten stund, mens vi fortsatt hadde god flyt. Gleden var kortvarig da vinden plutselig døde for oss også. I en drøy time ble vi liggende å drive og da båtene i vest fikk vind, ble det noe blå stemning om bord. Etterhvert, da vi også fikk vind, fortsatte vi sammen med feltet nedover mot Bastøy.

Nord for Bastøy vurderte taktiker det dithen; båten har god fart og vinden er grei. Vi håpet at bølgehøyde i kombinasjon med jevnt grei vind ville gi oss god fart i åpent farvann. Det at man videre må gjøre noe annet enn konkurrentene for å hente inn det tapte forsterket vurderingen. Vi valgte altså å gå øst for Bastøy og da vi nådde sørspissen av øya, og bare kunne telle 7 båter forran oss, viste vurderingen seg gunstig. Sikre turte vi dog ikke å være da mørket hadde senket seg og trøtte øyne kunne ta feil.

Videre sørover dreier vinden og vi kunne heise Jibtop og sløre. Vi valgte å gå utaskjærs og øst for Bolærne noe som også viste seg gunstig. I soloppgangen kunne vi begynne å telle båter for alvor. Vi lå an til å runde Tristen som 6. båt, men ble tatt igjen av vår ellers faste forseilstrimmer, Ole Christian, som for anledningen skipret familiebåten, Yani. På veien tilbake, valgte vi å gå innaskjærs, men kom oss utaskjærs sør for storefærder på en minimal trekk imellom øyene i grevens tid da vinden døde. Da vinden så ut til å være svakere innaskjærs, gikk valget utaskjærs der vi hadde fint driv innover mot slagentangen, der vinden igjen døde fullstendig, noe som var ekstremt frustrerende. Da det begynte å trekke litt bakfra, heiste vi VMG og seilte inn med dette. Vi brukte omlag 3 timer fra Slagentangen og inn og ble på veien tatt igjen av Wildcard Too. Vi tok igjen Yani så å si på mållinjen og krysset denne som syvende båt av samtlige som hadde seilt bane T. Ettersom vi var usikre på hvor godt vinden fylte bakfra, var vi lenge usikre på om vi kom til å bli slått av båter med lavere rating, men det gikk sakte opp for oss at vi hadde levert noe som var helt rått. Resultatet får snakke for seg selv. Vi slo båt nummer to med omlag 1 time og 10 minutter, korrigert tid. Av samtlige båter som seilte bane T, delte vi 4. beste tid med Pakalolo, som vant klasse R36.

Dette var en syk opplevelse og et gledelig resultat i en regatta vi tidligere har slitt litt med. Vi føyer navnet vårt til Tristeinpokalen sammen med båter som Ille Moro, Fortitude og Blur. Det er utrolig stort.

Vi ønsker å gratulere samtlige klassevinnere. Godt levert i krevende forhold.